HISTORIEN OM EN BUTIKK
På et hjørne av det store, mektige bygget står en mann med en nøkkel i hånden. Alt er nytt. Landet, byen – den ferske leiekontrakten. Han skal åpne butikk i et av landets mest kjente varehus. Christiania GlasMagasin. Han er første leietaker. Året er 1978.
Nå begynner det nye livet for Said, familien – og Pars tepper!
Den lange reisen
Hjemlandet til Said har er ikke som det var. Den vestligorienterte sjaen har mistet makten og Ayatollah Khomeini var på vei til å ta over. Alt var i endring. Kvinners rettigheter og liv ble satt flere hundre år tilbake og familier som Said sin ble drevet på flukt. De er bahaier og nå er de forfulgt i sitt eget land.
På Hawaii har broren til Said bygd et hus til dem. Planen var å reise dit, men når den nye regjeringen i Iran tar 66 amerikanere ved den amerikanske ambassaden i Iran til fange og holder dem innesperret i 444 dager, blir klimaet for iranere i USA vanskelig, og familien reiser heller til Norge.
I bagasjen ligger det tepper. Startkapital. Eller en ny begynnelse om du vil.
En ny start
I det nye landet møter Said en hverdag ikke helt ulik den han reiste fra. Det er riktignok litt kaldere og han skjønner ikke språket, men han starter opp butikken sin og etter mange år tar sønnen Peyman over roret.
I nesten 40 år holder Pars tepper til i GlasMagasinet før de flytter til Bogstadveien via et lokale i Rosenkrantzgate.
«I teppene kan jeg lese historiene til et folk jeg ikke kan dra og besøke!» Peyman har en lidenskap for det han driver med. Han forteller om farger, knuter og mønstre med en iver man kan misunne han. «Det ligger så mye tradisjon i tepper. De er jo nesten som et kunstverk, veldig fin brukskunst! Så man kan nesten si at jeg jobber på et galleri. Faktisk har jeg kunder som bare kommer inn for å se, for å ta inn alle fargene og mønstrene.»
En lang vei for Pars tepper
På mange måter kan man si at Pars teppers reise har vært lang. Kanskje har de ikke beveget seg så mye, men fra flukten fra Iran til foreløpig siste oppholdssted i Bogstadveien er en ferd de færreste av oss vil ta fatt på. I Iran kjempes det fortsatt for tilværelsen og Peyman lengter etter å kunne dra tilbake en dag. Enn så lenge er det fortsatt helt umulig.
Livet tar snodige krumspring noen ganger og for denne familien ble det Norge og et liv med tepper fra store kulturer med gamle tradisjoner. «Man kan aldri bli utlært i tepper og alle mytene og historiene rundt disse, men jeg kommer stadig dypere inn i det,» forteller butikkeieren. «Og nå vil jeg bare lære mer og mer! Teppene bærer jo tross alt med seg historien til et helt folk. Blant annet mitt.»
Og kanskje må noe av historien skrives om etter hvert, men historien om Said og teppene og den ferske leiekontrakten i GlasMagasinet – den står støtt som begynnelsen på et teppeeventyr for en liten familie fra Iran og en hel by i Norge.
